Betydning
botn
Fra norrønt 'botn' og 'botninn', beslektet med engelsk 'bottom'.
Ordet benyttes i både bokmål og nynorsk, og er allment forstått over hele Norge. Det har en nøytral til uformell registertone, men kan også forekomme i formell språkbruk. Dialektvarianter finnes, men 'botn' er standard i mange norske dialekter.
Betegner den laveste delen eller bunnen av noe, som en dal, innsjø, eller en beholder. Ordet brukes også ofte i overført betydning for å beskrive det mest grunnleggende, dypeste eller fundamentale i en situasjon eller et problem. I dagligtale kan det referere både til konkrete geografiske utforminger og abstrakte konsepter som kjernen i en sak eller en persons følelsesliv. Bruken omfatter mange ulike sammenhenger innenfor både dagligtale og litteratur, der ordet gir en følelse av noe fundamentalt eller endelig.
- «Han nådde botn i problemet da han innså den egentlige årsaken til konflikten.»