Betydning
bone
SubstantivUformell
Etymologi
Old English bān, av germansk opprinnelse; beslektet med nederlandsk been og tysk Bein.
Bruksnoter
Ordet ben brukes i både formell og uformell sammenheng, og er et vanlig substantiv i norsk. Det har samme betydning på tvers av dialekter og brukes entall eller flertall etter behov.
Ben er det harde, mineraliserte vevet som utgjør skjelettet hos mennesker og dyr. Det gir kroppen struktur og beskyttelse for indre organer, samtidig som det fungerer som festepunkt for muskler. Ben består av levende celler og har evne til å reparere seg selv ved skader. Ordet ben brukes både om det enkelte benstykke i kroppen og om vevstypen generelt, og er vanlig i medisinsk, biologisk og vanlig dagligtale.
- «Hun brakk et ben i armen mens hun sto på ski.»