Betydning
blåser
Substantiv
Dialekt
Bruken av ordet er generelt standard norsk, men kan ha varianter i ulike dialekter.
Etymologi
Ordet 'blåser' stammer fra verbet 'å blåse', som har germanske røtter, relatert til det gammelsvenske ordet 'blåsa'.
Bruksnoter
Bruken av 'blåser' kan variere avhengig av kontekst, og det kan referere til både personer og situasjoner der blåsing er involvert.
Blåser refererer til en som blåser, enten det er i betydningen å blåse luft, som en musiker med blåseinstrument, eller i betydningen å forårsake vind. Det kan også brukes i overført betydning, som å 'blåse noe opp' eller 'blåse bort'.
- «Han er en dyktig blåser og spiller klarinett i orkesteret.»
- «Det blåser kraftig i dag, så husk å ta på deg en jakke.»
Synonymer