Betydning
blåmandag
Navnet kan komme av at blå (eller fiolette) farger ble brukt i kirkens liturgi på denne dagen, farger som symboliserer bot og anger.
Ordet brukes gjerne i uformelle situasjoner for å beskrive en mandag som føles ekstra krevende, ofte grunnet fest eller søvnmangel i helgen. Det har et humoristisk eller lett gjenkjennende preg, og brukes ikke i formelle sammenhenger.
Betegnelsen blåmandag refererer opprinnelig til mandagen etter fastelavnssøndag, en dag som tidligere var knyttet til bot og faste i den kristne kirke. Denne dagen var preget av liturgiske farger i blått eller fiolett, symboler på anger og bot. I moderne bruk har ordet fått en mer overført betydning som beskriver en tung, slitsom eller lite produktiv mandag, ofte etter en helg med festing, lite søvn eller andre påkjenninger. Uttrykket benyttes både i uformelle samtaler og i dagligtale for å formidle følelsen av å ha en spesielt vanskelig start på uka.
- «Etter den festen på lørdag var søndagen tung, men mandagen… den var en real blåmandag.»