betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

blåklokke

SubstantivUformell
Etymologi

Sammensatt av 'blå' og 'klokke', beskriver fargen og formen til blomsten.

Bruksnoter

Ordet brukes mest i uformell tale og refererer vanligvis til den naturlige planten i norskkulturen. Det finnes flere arter med lignende navn, men blåklokke viser typisk til Campanula rotundifolia. Ingen dialektspesifikke variasjoner av ordet er vanlige.

Blåklokke er en flerårig plante som tilhører maurefamilien, kjent for sine karakteristiske klokkeformede blomster som kan være blå eller lilla. Den vokser vilt i mange områder i Norge, ofte i enger, veikanter og skogkanter. Planten er populær i norsk flora og blir ofte assosiert med sommeren og naturlig skjønnhet. Blåklokke brukes ofte som symbol i litteratur og kunst, og er kjent for sin dekorative verdi i hager.

  • «Vi plukket blåklokker for å pynte bordet til sommerfesten.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon