Betydning
blokkfløyte
Ordet kommer fra tysk 'Blockflöte', som betyr 'blokkert fløyte', refererende til den interne blokken som former luftstrømmen i instrumentet.
Blokkfløyten brukes mye i utdanningssammenheng og er kjent for å være et lett tilgjengelig instrument for barn og nybegynnere. Ordet brukes i uformell og formell kontekst, og det finnes regionale variasjoner i uttalen, men betydningen er generell og forstått over hele landet.
Et blåseinstrument i fløytefamilien, som kjennetegnes ved sitt munnstykke og blokkerte luftkanal. Instrumentet har flere fingerhull som gjør det mulig å spille ulike toner. Blokkfløyten er ofte laget av tre eller plast, og brukes både i folkemusikk og klassisk musikk. Den har en tydelig, klar klang og er populær som nybegynnerinstrument spesielt i skolens musikkundervisning.
- «Hun spilte en enkel melodi på blokkfløyten under juleforestilling på skolen.»