Betydning
blindvei
Ordet kommer fra eldre tysk 'blindweg', sammensatt av 'blind' (uten syn) og 'weg' (vei), som tilsvarer norsk 'vei'.
Ordet brukes mest i uformell tale, særlig når man omtaler boligområder eller veier med begrenset trafikk. Det kan også benyttes metaforisk i ulike sammenhenger. Dialekten påvirker sjelden bruken av ordet.
En blindvei er en vei eller gate som ikke har gjennomgangstrafikk, og som ender uten utgang. Slike veier finnes ofte i boligområder, hvor de gir en roligere og tryggere trafikkmiljø siden biltrafikken begrenses til beboerne. Begrepet kan også brukes i overført betydning om situasjoner eller prosesser som ikke leder videre eller fører til en død ende. I dagligtale og uformell bruk refererer blindvei primært til fysiske veier uten annen forbindelse.
- «Barna lekte trygt i gaten, som var en stille blindvei uten gjennomkjøring.»