Betydning
blafre
Fra gammelnorsk 'blafra', beslektet med norrønt 'blaka' som betyr å flagre eller blafre.
Ordet er vanlig i uformelle samtaler og i beskrivende tekster. Det indikerer vanligvis en lett, rytmisk bevegelse og brukes sjelden om harde eller tunge objekter. Brukes primært i norsk bokmål uten særskilt dialektplasering.
Ordet beskriver en bevegelse hvor noe beveger seg lett, uregelmessig og rytmisk i vinden, ofte slik at det folder seg ut eller slår mot noe. Det brukes vanligvis for å beskrive lette gjenstander som stoffer, flagg eller blader som beveger seg på grunn av vindens påvirkning. Denne typen bevegelse gir et inntrykk av noe som er luftigt og uforutsigbart, men med en bestemt rytme. Ordet brukes mest i dagligtale og litterære beskrivelser der man ønsker å skape visuelle eller lydlige bilder av bevegelser i luften.
- «Flagget blafret i vinden hele dagen.»