Betydning
bjørk
Fra norrønt 'bjǫrk', beslektet med 'bark'.
Ordet brukes i både formell og uformell språkbruk, og er allment forstått i hele Norge. Det finnes ingen spesifikke dialektvarianter knyttet til ordet, og det brukes mest i sammenhenger som angår natur, botanikk og hagebruk.
Bjørk er et løvfellende tre som tilhører bjørkeslekten (Betula). Det kjennetegnes ved sin karakteristiske hvite eller lysgrå bark som ofte skreller av i tynne lag, og små, avrundede blader med såkalte sagtannkanter. Trær av bjørkesslekten vokser vanligvis i tempererte og kalde strøk, og er et vanlig syn i norsk natur. Bruken av bjørk strekker seg fra skogbruk til ulike håndverks- og dekorasjonsformål, takket være det harde og samtidig lette treverket. Ordet brukes både om det enkelte treet og om treslaget generelt.
- «Vi satt ved bålet og samlet bjørkekvister for å få god glød.»