Betydning
bjelke
SubstantivTeknisk
Etymologi
Fra norrønt 'bjalki'.
Bruksnoter
Begrepet brukes hovedsakelig innen bygge- og anleggsfag, men kan også forekomme i overført betydning i teknisk eller figurativt språk. Registeret er først og fremst teknisk, og ordet brukes i norsk bokmål uten regionalt særpreg.
En bjelke er en lang, rett tømmerstokk eller metallstav som hovedsakelig brukes horisontalt for å støtte eller bære vekt i konstruksjoner. Den er en sentral komponent i byggverk som hus, broer og andre strukturer der stabilitet og bæreevne er avgjørende. Materialene varierer, men tre og stål er vanlige valg. Ordet benyttes både i teknisk sammenheng innen bygg og anlegg, og i overført betydning for å beskrive bærende elementer i andre systemer eller sammenhenger.
- «Byggearbeiderne la bjelkene på plass for å styrke takkonstruksjonen.»