Betydning
bjeffe
VerbUformell
Etymologi
Fra norrønt 'bjafra', beslektet med 'bjeffe' på svensk og dansk.
Bruksnoter
Ordet brukes spesifikt om lydene hunder lager. Synonymet 'gjø' kan også benyttes, men kan i enkelte sammenhenger beskrive lyder fra andre dyr. 'Bjeffe' er mest vanlig i uformelle situasjoner og vanlig norsk bokmål.
Å bjeffe refererer til lyden hunder lager, som består av korte, skarpe og rytmiske utbrudd. Det er en viktig form for kommunikasjon og kan uttrykke varsling, oppmerksomhet, alarm eller glede. Bruken er spesielt knyttet til hundens vokale uttrykk, og ordet brukes hovedsakelig i uformelle samtaler. I dagligtale oppfattes 'bjeffe' ofte som en naturlig og tydelig atferd hos hunder når de ønsker å få oppmerksomhet eller varsle om noe uvanlig i miljøet rundt dem.
- «Hunden begynte å bjeffe da noen ringte på døren.»