Betydning
bikkje
SubstantivUformell
Etymologi
Kan ha opprinnelse i gammelnorsk 'bikkja', som betyr 'liten hund'.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger og kan noen ganger oppfattes som nedsettende. Det er vanlig i dagligtale i Norge, men unngås i formelle tekster.
Bikkje er en uformell betegnelse for hund, ofte brukt i dagligtale. Ordet har en noe uhøytidelig og folkelig tone, og kan oppfattes som litt nedsettende av noen. Det brukes gjerne om mindre eller vanlige hunder, og er vanlig i muntlig norsk. Bruken er vanlig i ulike sosiale sammenhenger der man ønsker et enkelt og folkelig uttrykk for hund.
- «Han hadde en liten bikkje som fulgte ham overalt.»