Betydning
bevis
Fra gammelnorsk 'bevis', dannet av 'be' (om) og 'vísa' (vise, påvise).
Begrepet brukes spesielt i formelle og juridiske sammenhenger, men er også vanlig i akademiske og dagligdagse diskusjoner. Ordet forekommer hovedsakelig i bokmål og har en nøytral, formell tone.
Bevis refererer til evidens eller argumenter som brukes for å underbygge en påstand, teori eller konklusjon. Det kan være konkrete fakta, dokumenter, vitneutsagn eller andre former for støtte som gjør det mulig å fastslå sannheten i en sak. Bevis benyttes ofte i juridiske sammenhenger, hvor det er avgjørende å kunne bevise skyld eller uskyld. I tillegg brukes begrepet mer generelt for å beskrive støtte eller dokumentasjon i faglige, vitenskapelige eller hverdagslige diskusjoner.
- «Det foreligger sterke bevis for at han er uskyldig.»