Betydning
beundringsverdig
AdjektivFormell
Etymologi
Fra det tyske 'bewundernswert', sammensatt av 'bewundern' (beundre) og 'wert' (verdig)
Bruksnoter
Ordet har et formelt preg og brukes ofte i skriftlig eller mer høytidelig tale. Det kan beskrive både personer, handlinger og egenskaper, og det finnes sjelden dialektvarianter med vesentlig forskjellig betydning.
Ordet beskriver noe som vekker sterk beundring eller respekt, enten det gjelder en persons egenskaper, handlinger eller holdninger. Det brukes ofte for å uttrykke anerkjennelse av kvaliteter som er verdifulle eller imponerende. Begrepet gjelder særlig i situasjoner hvor noens innsats eller karakter fremstår som eksemplarisk eller hederlig. Det kan også anvendes i mer formelle sammenhenger og er vanlig i både skriftlig og muntlig norsk.
- «Hennes handlekraft i krisesituasjoner er virkelig beundringsverdig.»