Betydning
beundre
Fra gammelfransk 'admire', fra latin 'admirari' som betyr 'å beundre' eller 'å anse med undring'.
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle kontekster, men kan også brukes i formelle sammenhenger. Beundring kan rettes mot både personer, handlinger og ting. Brukes ofte som en positiv vurdering som inneholder både respekt og emosjonell tilknytning.
Å beundre innebærer å føle dyp respekt og beundring for noe eller noen, ofte på grunn av egenskaper som dyktighet, skjønnhet eller innsats. Ordet brukes ofte for å beskrive positive følelser overfor mennesker, men kan også knyttes til objekter eller ideer som inspirerer til ærefrykt. Beundring har gjerne et element av bevisst anerkjennelse og ofte en emosjonell komponent som gir en spesiell verdi til det som observeres. I dagligtale opptrer beundring ofte i uformelle sammenhenger, men det kan også forekomme i mer formelle diskusjoner om kvalitet og integritet.
- «Jeg beundrer hennes talent og dedikasjon til arbeidet sitt.»