betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

betjent

Substantiv
Dialekt

Brukes i hele Norge, men kan ha regionale variasjoner i uttale.

Etymologi

Ordet 'betjent' stammer fra det danske 'betjent', som igjen kommer fra tysk 'Beamte', som betyr 'person med ansvar'.

Bruksnoter

Ordet brukes ofte i kontekster relatert til politiarbeid og offentlig tjeneste, men kan også referere til personer i lignende roller i andre sammenhenger.

En betjent er en person som er ansatt i en offentlig tjeneste, ofte knyttet til politi, sikkerhet eller offentlig forvaltning, og har ansvar for å opprettholde orden og sikkerhet.

  • «Betjenten stoppet bilen for å sjekke føreren.»
  • «Hun henvendte seg til betjenten for å få informasjon om veien.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon