Betydning
besitte
VerbFormell
Etymologi
Fra gammelnorsk 'bieta', avledet fra urgermansk 'batjan
Bruksnoter
Ordet brukes i formell språkbruk og dekker både konkrete og abstrakte objekter eller rettigheter. Det er mindre vanlig i dagligtale, hvor enklere verb som "ha" eller "eie" ofte foretrekkes.
Verbet beskriver handlingen av å eie eller ha kontroll over noe, enten det er tangibelt som eiendom eller abstrakt som kunnskap eller ferdigheter. Det brukes ofte i formelle sammenhenger og kan vise til både midlertidig og varig innehav. Ordet kan omfatte både fysisk eierskap og mer figurativt eierskap, som for eksempel evnen eller rettigheten til å utøve noe. Det er særlig vanlig i juridiske og akademiske tekster, der presis beskrivelse av eierskap eller kontroll er nødvendig.
- «Hun besitter dokumenter som beviser hennes rett til arven.»