Betydning
berømmelse
Substantiv
Dialekt
Standard østlandsk, men forstås og brukes i hele Norge.
Etymologi
Ordet berømmelse stammer fra det norrøne ordet 'berømma', som betyr 'å rose' eller 'å omtale'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger der det refereres til personer som er kjent for sine prestasjoner, men kan også brukes i en mer generell forstand om noe som er kjent eller anerkjent.
Berømmelse refererer til tilstanden av å være kjent eller anerkjent, ofte på grunn av prestasjoner, egenskaper eller handlinger. Det kan også referere til den offentlige anerkjennelsen og beundringen som følger med slik kjennskap.
- «Forfatterens berømmelse vokste etter utgivelsen av hennes bestselgende roman.»
- «Skuespillerens berømmelse førte til mange tilbud om roller i store Hollywood-filmer.»
Synonymer