Betydning
benektelse
Substantiv
Dialekt
Brukes i alle norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'benektelse' stammer fra det norske verbet 'benekte', som igjen har røtter i det latinske 'negare', som betyr 'å nekte'.
Bruksnoter
Benektelse kan brukes både i dagligtale og i psykologi. I psykologisk sammenheng refererer det ofte til en forsvarsmekanisme.
Benektelse refererer til handlingen av å nekte eller avvise noe som er blitt påstått eller ansett som sant. Det kan også referere til en psykologisk mekanisme der en person avviser fakta, realiteter eller følelser.
- «Hans benektelse av problemene i forholdet førte til at de aldri ble løst.»
- «I en tilstand av benektelse kunne hun ikke akseptere at hun hadde et rusproblem.»
Synonymer