Betydning
bemektige
Fra norrønt 'bimægja', sammensatt av 'bi-' (forsterkende prefiks) og 'mægja' (makte, evne).
Ordet brukes mest i formelle sammenhenger og har ofte en negativ konnotasjon knyttet til aggressiv eller udemokratisk maktovertakelse. Det er sjelden i dagligtale, men hyppigere i politisk eller historisk kontekst.
Ordet beskriver handlingen av å ta kontroll over eller tilegne seg noe på en kraftfull, ofte autoritær måte. Det brukes gjerne i politiske, militære eller sosiale sammenhenger der en person eller gruppe skaffer seg makt eller eierskap gjennom direkte og tydelige handlinger. Bruken av ordet antyder ofte en viss grad av tvang eller overtakelse som kan oppfattes som negativ eller aggressiv. I formell tale fremstår det som et sterkt verb som understreker makt og dominans.
- «Han forsøkte å bemektige seg makten ved å manipulere situasjonen.»