Betydning
bekymre
Fra gammelnorsk 'bekymra', sammensatt av 'be-' (om) og 'kymra' (sørgelig, urolig).
Ordet brukes vanligvis i hverdagslig norsk, ofte i sammenheng med følelser av mental uro eller angst. Det er et verb som passer i både muntlig og skriftlig språk, og bærer gjerne en noe negativ konnotasjon knyttet til uønskede tanker.
Å føle uro, engstelse eller nervøsitet for noe som kan skje i fremtiden. Det innebærer ofte tanker om potensielle problemer eller utfordringer, som kan føre til mental belastning eller stress. Begrepet dekker både midlertidig bekymring og mer langvarig angst, og brukes hyppig i dagligtale for å beskrive følelsen av å være plaget av usikkerhet. Ordet anvendes i både personlig og mer formell sammenheng, men har en tendens til å dukke opp oftere i uformelle samtaler og tekster.
- «Jeg bekymrer meg for hvordan det skal gå på jobben etter omorganiseringen.»