Betydning
bekjenne
Fra norrønt 'bekenna', avledet av 'kenna' som betyr 'å kjenne'.
Brukes i både formelle og uformelle situasjoner, og kan ha en noe høytidelig klang i enkelte sammenhenger. Ordet dekker både personlige og religiøse erkjennelser, og er vanlig i dagligtale så vel som i litterære og kirkelige tekster.
Ordet brukes for å beskrive det å erklære eller innrømme noe, ofte noe som har vært skjult eller hemmelig. Det kan handle om personlige overbevisninger, som tro eller lojalitet, eller en erkjennelse av feil, synd eller skyld. Begrepet brukes mye i både religiøse sammenhenger og i hverdagslig tale når man innrømmer noe vanskelig. Det innebærer gjerne en form for offentlig eller formell tilståelse, som kan føre til en form for forsoning eller avklaring.
- «Hun bekjente sin kjærlighet til ham etter mange års stillhet.»