Betydning
beherskelse
Fra middelalderlatin 'besseritiare', avledet av 'besseritus' som betyr 'mestre'.
Ordet brukes vanligvis i formelle eller nøytrale sammenhenger. Det er særlig vanlig å snakke om beherskelse i forbindelse med følelser, evnen til å holde roen, eller tekniske ferdigheter som krever nøyaktighet. Dialektvariasjoner er sjeldne, og ordet er forstått på hele det norske språkområdet.
Beherskelse refererer til evnen til å kontrollere eller mestre en ferdighet, kunnskap eller situasjon på en trygg og kompetent måte. Det innebærer ofte selvkontroll og disiplin, både i praktiske og emosjonelle sammenhenger. Ordet brukes gjerne i formelle sammenhenger der presis styring eller kontroll er viktig, for eksempel ved håndtering av følelser eller vanskelige oppgaver. Det kan også dekke personlig eller faglig kompetanse, der man har en dyp forståelse og trygghet i det man gjør.
- «Han viste stor beherskelse da han håndterte konflikten på arbeidsplassen.»