Betydning
begjærlig
Fra norrønt 'begærligr' av 'begær' (ønske, lengsel).
Begrepet har ofte en negativ eller advarende undertone, da det kan forbindes med overivrighet eller grådighet. Det brukes oftest i formelle eller litterære tekster, og man finner det sjeldnere i dagligtale. Dialektbruk er lav, og ordet oppfattes som en noe høytykkelig beskrivelse av lyst.
Ordet beskriver en sterk og intens lyst eller lengsel etter noe, ofte noe ønsket eller ettertraktet. Det brukes for å uttrykke en inderlig iver eller trang, som kan gjelde både fysiske objekter og abstrakte mål. Begjærlig har en emosjonell ladning, og kan benyttes i både positive og negative sammenhenger, avhengig av konteksten. I formell sammenheng brukes det gjerne om en dyp og vedvarende ønsker, og ordet er vanlig i litteratur og høyere språkregistreringer.
- «Hun betraktet den glitrende ringen begjærlig og kunne nesten ikke vente med å eie den.»