Betydning
begavelse
Fra gammelnorsk 'begafullr', dannet av 'bega' som betyr å gi, og 'fullr' som betyr full av
Begrepet brukes mest i formell sammenheng og omhandler ofte talent innen akademiske eller kunstneriske fag. Det er vanlig å skille mellom medfødt begavelse og lært ferdighet.
Begavelse refererer til en medfødt evne eller talent som gjør det mulig for en person å prestere særlig godt innenfor et bestemt område, som for eksempel musikk, kunst eller vitenskap. Det innebærer ofte en naturlig ferdighet eller intelligens som skiller individet fra andre. Begrepet brukes gjerne i sammenhenger hvor det legges vekt på medfødte egenskaper fremfor tilegnede ferdigheter. Selv om begavelse ofte forbindes med positive kvaliteter, kan graden og uttrykksformen variere betydelig mellom personer.
- «Hun viste tidlig en bemerkelsesverdig begavelse for matematikk.»