Betydning
befale
VerbFormell
Etymologi
Fra norrønt 'befala', sammensatt av 'be-' (omkring) og 'fala' (legge, sette).
Bruksnoter
Kan oppfattes som formelt eller autoritært avhengig av kontekst. Brukes sjeldnere i dagligtale og kan assosieres med militære eller hierarkiske situasjoner.
Å befale innebærer å gi en ordre eller pålegg til noen, ofte i en autoritativ eller formell sammenheng. Det brukes særlig når en person med myndighet gir klare instrukser som forventes å bli fulgt. Ordet kan forekomme i både militære og sivile sammenhenger, og har en tydelig nyanse av autoritet og kommando. Språklig brukes 'befale' gjerne i kontekster der handlingen ikke er valgfri, men kreves av en overordnet.
- «Sjefen befalte meg å levere rapporten innen klokken tre.»