Betydning
barndom
Fra norrønt 'barnadómr', sammensatt av 'barn' og 'dómr' som betyr 'tilstand, tilværelse'.
Ordet brukes vanligvis i uformelle og nøytrale sammenhenger for å referere til tiden før puberteten. Det kan også anvendes mer generelt om hele perioden fra fødsel til voksen alder, avhengig av kontekst. Dialektvarianter forekommer sjelden, og ordet er bredt forstått i norsk bokmål.
Barndom refererer til den tidlige fasen i et menneskes liv, fra fødsel til oppveksten før puberteten. Denne perioden er preget av betydelig utvikling både fysisk, emosjonelt og sosialt. Barndommen har en grunnleggende rolle i formingen av individets personlighet, verdier og ferdigheter. Begrepet brukes ofte i både hverdagslig og litterær sammenheng for å beskrive minner, oppvekstvilkår eller livserfaringer som knytter seg til denne fasen.
- «Hun hadde en lykkelig barndom på landet.»