Betydning
banjo
SubstantivUformell
Etymologi
Ordet 'banjo' kommer fra afrikansk portugisisk 'm'banza', som betyr 'tambur'.
Bruksnoter
Banjo brukes hovedsakelig i musikalsk kontekst, særlig innen folkemusikk og country. Ordet er vanlig i uformell tale og medier, men ikke i akademiske musikkanalyser.
Banjo er et musikkinstrument med strenger, karakterisert ved en rund, trommelliknende kropp og en lang hals. Instrumentet har en distinkt klang og brukes ofte i musikkstiler som country, bluegrass og folkemusikk. Banjoen kan variere i størrelse og antall strenger, og den gir en rytmisk og levende lyd som ofte bidrar til en energisk musikalitet. Det er et populært instrument både i amatør- og profesjonelle musikkmiljøer.
- «Han spilte en livlig melodi på banjoen under konserten i parken.»