Betydning
bakk
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'bakki' som betyr liten høyde.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger. Det forekommer i mange norske dialekter uten store regionale forskjeller. Betydningen overlapper med ord som 'bakke' og 'helling', men 'bakk' brukes gjerne i kortform og i muntlige sammenhenger.
Ordet betegner en liten høyde eller skråning i terrenget, ofte brukt om milde eller moderate oppoverbakker. Det beskriver gjerne landskapets naturlige former, og brukes i dagligtale for å indikere mindre topografiske variasjoner. Bakk er et vanlig substantiv i norsk språk, særlig i samtaler om natur og utendørs aktiviteter. Betydningen kan også inkludere lett kupert terreng som ikke nødvendigvis er bratt.
- «Han syklet opp bakkene i fjellet uten å stoppe.»