Betydning
bahai
Ordet 'bahai' kommer fra Bahai-religionen, som er en monoteistisk religion som ble grunnlagt på 1800-tallet.
Ordet brukes primært i formelle sammenhenger for å omtale tilhengere av Bahai-troen. Det er ikke knyttet til noen spesifikk dialekt, og forekommer oftest i religiøse eller kulturelle diskusjoner.
En bahai er en person som følger Bahai-troen, en verdensomspennende religion som ble grunnlagt på midten av 1800-tallet av Bahá'u'lláh. Troen legger vekt på enhet av alle mennesker og religioner, likeverd, fred og sosial rettferdighet. Bahai-troen har tilhengere over hele verden, og disse identifiserer seg ofte som både troende og medlemmer av det globale bahai-samfunnet. Ordet brukes også for å beskrive ting eller konsepter relatert til denne troen.
- «Hun er en ivrig bahai og deltar jevnlig i bahai-samfunnet.»