Betydning
avor
Ordet 'avor' kommer fra gammelnorsk 'afór', som betyr mistanke eller tvil. Det har røtter tilbake til norrøn tid.
Ordet brukes vanligvis i formelle eller noe eldre språkbruk og passer best i situasjoner hvor man ønsker å uttrykke en balansert skepsis uten å være åpenbart negativ. Det er lite brukt i dagligtale og kan oppfattes som noe høytidelig eller eldre i stilen.
Ordet uttrykker en følelse av skepsis eller mistenksomhet overfor noe eller noen. Det innebærer ofte at man er på vakt og ikke umiddelbart stoler på situasjonen eller tilbudet som presenteres. Bruken kan også fange en indre uro eller tvil som gjør at man ikke er helt trygg eller komfortabel med det som skjer. Dette ordet brukes gjerne i situasjoner hvor det er grunnlag for å være forsiktig eller å undersøke nærmere før man handler eller tar en beslutning.
- «Han var avor mot det nye tilbudet og ønsket å undersøke detaljene nærmere før han bestemte seg.»