Betydning
autisme
Ordet kommer fra gresk 'autos' som betyr 'selv', og ble først brukt av psykiateren Eugen Bleuler på begynnelsen av 1900-tallet.
Begrepet brukes hovedsakelig i akademiske og kliniske sammenhenger. Det anbefales å bruke 'person med autisme' fremfor 'autist' for å fremheve personen fremfor diagnosen. Ordet er vanlig i norsk bokmål, og det finnes ingen dialektale varianter som er utbredt.
Autisme er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes ved utfordringer innen sosial kommunikasjon, gjentakende atferd og spesielle interesser. Tilstanden varierer i alvorlighetsgrad og kan påvirke evnen til å forstå og tolke sosiale situasjoner. Autisme omtales ofte i medisinske, pedagogiske og psykologiske sammenhenger, og forståelsen av tilstanden har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Personer med autisme kan ha ulike behov for støtte og tilrettelegging, noe som gjenspeiles i et bredt spekter av individuelle funksjonsprofiler.
- «Hun fikk diagnosen autisme som barn, og har siden fått god oppfølging for å mestre hverdagen.»
Synonymer