Betydning
asosial
Standard Norsk
Ordet 'asosial' kommer fra det latinske prefikset 'a-' som betyr 'ikke', kombinert med 'sosial', som relaterer til samspill med andre. Sammensetningen uttrykker dermed fravær av sosialitet.
Ordet brukes oftest i uformelle sammenhenger og kan ha litt forskjellig betydning avhengig av kontekst. Det er mest vanlig i standard østnorsk, men gjenkjennes bredt i norsk bokmål. Det skiller seg fra 'usosial' ved at asosial fokuserer mer på unngåelse av sosial kontakt enn på illojale eller uvennlige handlinger.
Ordet beskriver en person som unngår eller har lite ønske om sosial kontakt og samhandling med andre. Det brukes ofte om individer som foretrekker å være alene eller som har vansker med å tilpasse seg sosiale situasjoner. Begrepet kan ha en nøytral eller noe negativ klang, avhengig av kontekst, og skiller seg fra mer kliniske betegnelser som sosial angst. Asosial kan også referere til handlinger eller holdninger som bryter med samfunnets sosiale normer.
- «Hun er ganske asosial og trives best når hun har tid alene til å lese eller tenke.»