Betydning
antihelt
Ordet 'antihelt' er dannet av prefikset 'anti-' som betyr 'imot' eller 'mot', og 'helt' som refererer til en hovedperson med heroiske egenskaper. Begrepet oppstod i litteraturteorien på 1800-tallet som en motsetning til den tradisjonelle heltefiguren.
Ordet 'antihelt' brukes hovedsakelig innen litteratur- og filmkritikk for å beskrive karakterer som bryter med det konvensjonelle helteidealet. Det er en fagterminologi som ofte brukes i formelle analyser av kunstneriske verk.
En antihelt er en hovedperson i en fortelling eller et verk som har egenskaper som normalt sett ikke assosieres med heltedyrkelse, for eksempel egoisme, manglende mot, tvilsom moral eller andre negative trekk. Antihelter skiller seg dermed fra tradisjonelle heltefigurer ved å være komplekse, feilbarlige og ofte motstridende karakterer.
- «Han var en antihelt som gjorde det som var best for seg selv, uansett konsekvensene.»
- «Romanen utforsker tematikken rundt en moderne antihelt som kjemper mot samfunnets normer.»
Synonymer