anskott

Ingen spesifikke dialektformer

Ordet 'anskott' har sin opprinnelse fra svensk 'anska' som betyr å skyte seg inn i noe, f.eks. en blink. Den norske betydningen har utviklet seg til å betegne en person som er 'skutt inn' eller svært dyktig i noe.

Ordet 'anskott' brukes hovedsakelig uformelt og kan oppfattes som litt gammeldags. Det brukes som oftest i en positiv kontekst for å beskrive noen som er spesielt flink eller dyktig.