Betydning
ansikt
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'ansikt' kommer fra norrønt 'andslit', dannet av 'and-' (ånde) og 'slit' (slag, kamp). På norrønt refererte det opprinnelig til det ytre trekket ved en person som endret seg i kamp eller strid.
Bruksnoter
Ordet 'ansikt' er generelt formelt og brukes i både daglig tale og skriftlig norsk. Det brukes ofte i beskrivelser av følelser, uttrykk og utseende.
Ansikt refererer til den delen av hodet som omfatter øyne, nese, munn og andre trekk som brukes til å uttrykke følelser og kommunisere. Det er ofte betraktet som det mest karakteristiske trekket ved en persons utseende.
- «Hun smilte bredt og ga ham et varmt blikk med ansiktet sitt.»
- «Han kunne se sorg og bekymring skrevet i ansiktet hennes.»