Betydning
anholding
SubstantivFormell📍 Ingen spesifikke dialektformer
Etymologi
Ordet 'anholding' kommer fra det gammelnorske verbet 'anhalda', som betyr å holde fast eller fange. Det har røtter tilbake til norrøn tid og har beholdt sin betydning gjennom århundrene.
Bruksnoter
Ordet 'anholding' brukes hovedsakelig i juridisk og politimessig sammenheng, og er vanligvis formelt. Det kan også brukes i dagligtale for å beskrive midlertidig frihetsberøvelse.
Anholding refererer til en midlertidig pågripelse eller fengsling av en person som mistenkes for å ha begått en lovbrudd. Det innebærer vanligvis at politiet tar en person til forvaring mens etterforskning pågår. Anholding kan også brukes i en mer generell betydning for å beskrive en midlertidig innesperring eller restriksjon av bevegelsesfriheten.
- «Politiet gjorde en anholding av den mistenkte tyven.»
- «Etter at demonstrasjonen ble voldelig, ble flere personer satt i anholding av politiet.»
Synonymer