Betydning
anbringelse
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'anbringelse' har opprinnelse i dansk og er dannet av verbet 'anbringe', som betyr å plassere eller sette noe på et bestemt sted.
Bruksnoter
Ordet 'anbringelse' brukes hovedsakelig innenfor juridisk og sosialfaglig terminologi, spesielt når det gjelder omsorg for barn og ungdom. Det kan også benyttes i en mer generell betydning om plassering eller lokalisering av objekter eller individer.
Anbringelse betyr plassering eller sted hvor noe eller noen blir satt, gjerne med en spesiell hensikt eller formål. Det kan også referere til det å plassere barn eller ungdom i fosterhjem eller institusjon av ulike grunner.
- «Den midlertidige anbringelsen av barnet var nødvendig for å sikre tryggheten.»
- «Etter en grundig vurdering ble det bestemt at anbringelsen av eleven i spesialklassen var det beste for hans utvikling.»