betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

anatema

SubstantivFormell
Etymologi

Ordet 'anatema' kommer fra gresk 'anathema', som betyr 'en person eller ting viet til ødeleggelse'. Det har blitt adoptert inn i flere europeiske språk, inkludert norsk.

Bruksnoter

Ordet 'anatema' brukes hovedsakelig i formelle sammenhenger, som i religiøse tekster eller litterære verk. Det har en sterk og alvorlig konnotasjon knyttet til det, og brukes vanligvis for å beskrive alvorlige fordømmelser eller forbannelser.

Anatema refererer til en sterk fordømmelse eller forbannelse, gjerne uttalt av en autoritet eller en gruppe mot en person eller en handling. Det brukes for å uttrykke avsky eller misnøye på en kraftig måte.

  • «Han ble erklært anatema av kirken for sine kjetterske ideer.»
  • «I enkelte kulturer blir utroskap sett på som en form for anatema.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon