Betydning
anabaptist
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'anabaptist' kommer fra gresk 'ana-' (igjen) og 'baptízein' (å døpe), og ble først brukt om personer som praktiserte voksendåp under reformasjonen.
Bruksnoter
Ordet 'anabaptist' brukes hovedsakelig i en historisk og religiøs kontekst, og refererer spesifikt til personer tilknyttet voksendåpsbevegelsene på 1500-tallet. Det brukes formelt og akademisk.
Anabaptist er en person som tilhører en religiøs bevegelse som praktiserer dåp av troende voksne i stedet for dåp av spedbarn, og som avviser gyldigheten av dåpen utført i barndommen.
- «De anabaptistiske gruppene oppsto under reformasjonen på 1500-tallet.»
- «Hun ble anklaget for å være en anabaptist og ble forfulgt for sin tro.»
Synonymer