Betydning
allé
Ordet "allé" kommer fra fransk og betydde opprinnelig "gangvei" eller "gårdsplass". Begrepet ble særlig brukt om brede veier kantet med trær, noe som var vanlig i franske slottsparker og hager.
Begrepet brukes mest i formelle sammenhenger, særlig innen landskapsarkitektur og beskrivelse av parker og historiske steder. Det er et vanlig ord i skriftlig og talt norsk, men forbindes ofte med velstelte eller historiske områder.
En allé er en vei eller gate som er bred og ofte kantet med trær på begge sider, som skaper en estetisk og skyggefull promenade. Den er vanlig i parker, hager og urbane områder, der formålet ofte er både praktisk og dekorativt. Alléer fungerer som grønne korridorer som tilfører landskapet struktur og ro, og de har historisk vært et symbol på velstand og orden i by- og hageanlegg. I tillegg brukes begrepet om en rekke trær eller planter som står i en sammenhengende rad langs en vei eller sti.
- «Vi ruslet langs den gamle alléen i parken, hvor trærne dannet en tett og vakker tunnel over hodet vårt.»