Betydning
allvitende
Ordet 'allvitende' stammer fra norrønt 'allviti', satt sammen av 'all' (alt) og 'viti' (vite). Det har vært i bruk i norsk språk siden middelalderen.
Brukes oftest i formelle eller religiøse sammenhenger for å beskrive guddommelig kunnskap, men kan også benyttes metaforisk i dagligtale. Registeret er primært formelt, og ordet forekommer sjeldent i dialektal tale.
Begrepet beskriver en tilstand eller egenskap hvor en person, guddom eller entitet har fullstendig kunnskap om alt som har skjedd, skjer og vil skje. Det innebærer en overlegen innsikt og evne til å forstå alle aspekter av virkeligheten. Ordet anvendes ofte i sammenhenger som omhandler guddommelige egenskaper eller metafysiske konsepter, men kan også brukes overført om mennesker som fremstår som svært kunnskapsrike. Innenfor språkbruk forbindes det gjerne med formell eller litterær stil.
- «Den allvitende fortelleren i romanen gir leserne et komplett bilde av hendelsene som utspiller seg.»