Betydning
allmakt
Ordet 'allmakt' kommer fra gammelnorsk 'almáttigr', satt sammen av 'all-' som betyr 'hel' eller 'ubegrenset' og 'máttigr' som betyr 'mektig' eller 'sterk'.
Ordet benyttes primært i formelle og litterære kontekster og har en noe høytidelig eller poetisk klang. Det er sjeldent brukt i dagligtale og kan ofte fremkalle assosiasjoner til guddommelig eller absolutt makt.
Begrepet betegner ubegrenset eller absolutt makt og autoritet over noe eller noen. Det innebærer en status hvor den som har allmakt, besitter total kontroll og kan utøve sin vilje uten innskrenkninger. Ordet brukes gjerne i situasjoner hvor maktens omfang synes grenseløs, som for eksempel i religiøse, politiske eller litterære sammenhenger. Det kan også beskrive en guddommelig eller mytologisk tilstand av uovervinnelig styrke og innflytelse.
- «Den mektige keiseren utøvde sin allmakt over riket uten motstand fra undersåttene.»