Betydning
allitterere
Ordet kommer fra latin 'ad' (til) + 'littera' (bokstav), via fransk 'allitération'.
Bruken av allitterasjon finnes primært i poetiske og retoriske sammenhenger i norsk. Det er et stilistisk grep som ofte benyttes i akademisk eller litteraturkritisk diskurs for å analysere tekstens lydlige egenskaper. Begrepet er mindre vanlig i dagligtale utenfor disse feltene.
Allitterere innebærer å gjenta samme konsonantlyd i begynnelsen av to eller flere nærliggende ord eller stavelser, noe som skaper en rytmisk eller lydlig effekt. Dette brukes ofte i poesi og litteratur for å forsterke budskapet eller gi teksten en musikalsk flyt. Fenomenet er særlig vanlig i rim og ordspill, og kan bidra til å gjøre språket mer engasjerende og minneverdig. I dag brukes allitterasjon hovedsakelig i en litterær eller retorisk sammenheng, men finnes også i dagligtale, for eksempel i slagord og reklametekster.
- «Han husket hvordan han hadde holdt hånden hennes hårdt hver helg.»