Betydning
alfastråling
Ordet 'alfastråling' kommer fra det greske alfabetet, der 'alfa' er den første bokstaven. Betegnelsen viser til at alfa-partikler er de første partiklene som ble oppdaget i radioaktive nedbrytningsprosesser.
Begrepet brukes hovedsakelig i tekniske og vitenskapelige fagmiljøer for å beskrive en bestemt type ioniserende stråling. Det forekommer sjelden i dagligtale utenfor disse feltene.
Alfastråling er en type ioniserende stråling som utstøtes fra radioaktive stoffer i form av alfa-partikler. Disse partiklene består av to protoner og to nøytroner, som sammen danner en heliumkjerne. På grunn av deres relativt store masse og positive ladning har alfastråling lav gjennomtrengningsevne og kan enkelt stoppes av materialer som papir eller noen centimeter med luft. Alfastråling brukes ofte i vitenskapelige og tekniske sammenhenger, særlig innen kjernefysikk og strålingsbeskyttelse. Selv om den har begrenset rekkevidde, kan alfastråling være helseskadelig ved innånding eller inntak, da partiklene da kan skade vev direkte.
- «Forskerne brukte geigertellere for å måle alfastrålingen fra det radioaktive stoffet.»