Betydning
alenepappa
SubstantivUformell
Etymologi
Ordet 'alenepappa' er dannet av sammensetningen 'alene' og 'pappa', hvor 'alene' indikerer at personen har eneansvaret for omsorgen av barna. Uttrykket har oppstått i moderne norsk språkbruk i takt med endringer i familiestrukturer og økt aksept for ulike former for familiekonstellasjoner.
Bruksnoter
Ordet 'alenepappa' brukes i uformelle og formelle sammenhenger for å beskrive en far som har omsorgen for sine barn uten en partner. Det brukes ofte i dagligtale og i mediene for å referere til en spesifikk rolle i familielivet.
En far som har omsorg for sine barn alene uten hjelp fra en partner eller ektefelle. En alenepappa har ansvar for barnas oppdragelse og velferd uten å dele dette ansvaret med en annen forelder.
- «Etter skilsmissen ble Lars en alenepappa og måtte lære seg å jonglere mellom jobb og omsorg for barna.»
- «Som alenepappa må Per organisere hverdagen slik at han kan være både far og mor for sin datter.»