Betydning
aleneforsørger
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'aleneforsørger' er satt sammen av 'alene', som betyr 'uten andre', og 'forsørger', som refererer til en person som har ansvar for å sørge for økonomisk støtte. Uttrykket har sitt opphav i moderne norsk.
Bruksnoter
Ordet 'aleneforsørger' brukes både formelt og uformelt for å beskrive en person som har ansvaret for å forsørge seg selv og eventuelle barn alene. Det er et begrep som er knyttet til familiedynamikk og økonomi.
En person som har hovedansvaret for å forsørge seg selv og eventuelle barn uten å ha en partner som bidrar økonomisk. Aleneforsørgeren står ofte alene i omsorgen for familien og har ansvar for å dekke alle kostnader knyttet til familiens opphold og livsopphold.
- «Som aleneforsørger må hun balansere jobb og omsorg for barna sine.»
- «Han ble aleneforsørger etter at hans ektefelle gikk bort.»