Betydning
alenebarn
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'alenebarn' består av ordene 'alene' og 'barn', og beskriver dermed et barn som er alene uten søsken. Uttrykket har sannsynligvis oppstått i norsk språk som en beskrivelse av denne spesifikke situasjonen.
Bruksnoter
Ordet 'alenebarn' brukes vanligvis i en mer formell sammenheng og har en nøytral tone. Det refererer spesifikt til barn som vokser opp uten søsken, og kan oppfattes som en beskrivelse av en spesifikk familiesituasjon.
Et barn som vokser opp uten søsken, enten på grunn av at foreldrene kun har ett barn, eller fordi de andre søsknene har flyttet ut eller er døde.
- «Hun er enebarn og er vant til å være alene.»
- «Som alenebarn fikk han mye oppmerksomhet fra foreldrene sine.»
Synonymer