Betydning
akvaplaning
SubstantivTeknisk
Etymologi
Ordet 'akvaplaning' er sammensatt av de latinske ordene 'aqua' (vann) og 'planus' (flate), og ble trolig dannet for å beskrive fenomenet med at kjøretøyer glir på vannflaten.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig innenfor teknisk terminologi relatert til trafikksikkerhet og kjøretøykontroll.
Akvaplaning er en tilstand der et kjøretøy mister veigrepet på veibanen på grunn av vannfilm mellom dekkene og veidekket. Dette skjer når vannmengden på veibanen er så stor at dekkene ikke klarer å presse vekk vannet raskt nok, noe som fører til at kjøretøyet flyter oppå vannet og mister kontrollen og styringen.
- «Bilen skled ut av veibanen på grunn av akvaplaning.»
- «Vær varsom og senk farten for å unngå akvaplaning på våte veier.»