Betydning
agglutinasjon
Ordet 'agglutinasjon' kommer fra latin 'agglutinare', som betyr 'å lime sammen'. Det ble først brukt på 1800-tallet innenfor lingvistikken for å beskrive denne typen morfologisk fenomen.
Begrepet brukes hovedsakelig i akademiske og tekniske sammenhenger innen lingvistikk og språkvitenskap. Det finnes ingen spesielle dialektale variasjoner i bruken av ordet på norsk. Bruk av 'agglutinasjon' kan oppleves som fagspesifikk og mindre vanlig i dagligtale.
Agglutinasjon er en morfologisk prosess hvor flere morfemer, som er betydningsbærende enheter, settes sammen i en lineær og ofte tydelig skilt rekkefølge for å danne nye ord eller bøyningsformer. Denne prosessen er vanlig i språk som tyrkisk og finsk, hvor hvert morfem beholder sin individuelle betydning og funksjon i ordet. Agglutinative språk kjennetegnes ved at ordene ofte består av flere suffixer eller prefikser som legges til stammen uten at disse endres eller smelter sammen. Prosessen står i kontrast til andre morfologiske fenomener som fusjon og isolerende strukturer.
- «I det tyrkiske språket legges det til mange suffikser for å danne verbformer, substantiver og adjektiver.»